Liberalistene frykter korporativisme finansiert av nordmøringenes skattepenger

23. oktober 2018 – Kristiansund |

Greit med gutteklubber, men ikke på skattebetalernes bekostning.

Henning Van Duffel, fylkesleder Liberalistene Møre og Romsdal

For en region som ligger litt avsides er utviklingen og styrkingen av lokalt næringsliv en selvfølge om man vil få til lokal økonomisk vekst. Allerviktigst er da at næringslivet står som ett og samlet når avgjørende politiske spørsmål kommer på bordet. Jeg har full forståelse for at det da skapes en felles plattform for å bundle interessene. En sånn plattform med høydepunktet Nordmørskonferansen har hatt et lite jubileum i år, da dette møtet ble organisert for 30 året i rekken. På sakslisten står blant annet visse prioriteringer og satsinger fra arrangøren Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN). Men årets konferanse debatterte også om politiske saker. Region- og kommunereform, statlige arbeidsplasser og samferdsel ble mest diskutert.

Kommunale næringsfond ute av kontroll

KNN er en sammenslåing av næringsforumer i Nordmøre og har 338 medlemmer. Av disse registrerer jeg 16 offentlige aktører. Fem andre interessegrupper er også medlem. Et andel av 6 % ikke-private aktører virker ikke av stor betydning i organisasjonens virksomhet og beslutningsprosess. Når man likevel slår opp organisasjonens vedtekter registrerer man følgende. Medlemmer med 31+ årsverk får hele 5 stemmer på KNNs årsmøte. Her lukter det ikke bare en spesiell 1800-talls tolkning av demokrati, men også et frikort til det offentlige og de største bedriftene å styre plattformen i en viss retning. Også seriøse interne anklager fra Bjørnar Brattøy peker på et påfallende vennemiljø mellom kommunen og forumet. Jeg uttrykker her hovedsaklig to bekymringer.

Først og fremst at kommunene får en post i styresettet til både foreningen og foreningens aksjeselskap. Brattøy mener her at selskapet driver med (dokumenterte) vennetjenester. Et eksempel er at bedrift A skaffer fond for bedrift B som til slutt skal kjøpe tjenester av A. I dette lyset er kommunens medlemskap ytterst problematisk, da kommunekonsulenten i Kristiansund har både nøkkelen til næringsfondet og sitter i et organ med styremedlemmer fra ulike selskap finansiert av dette fondet. Dessuten blir jeg ironisk nok ikke særlig imponert av faktum at styremedlemmer, inkludert kommunekonsulenten, får en godtgjørelse. For all del handler det jo om skattebetalernes penger som blir svindlet bort til bedrifter som ikke skaper noe som helst verdi for Nordmøres økonomi, la være regionens nødlidende sysselsetting.

I grenseland av pliktetikk

For det andre virker det som KNN selv befinner seg i et grenseland av pliktetikk ved å motsi foreningens andre vedtekt. Der det heter at forumet er partipolitisk nøytralt. Arbeiderpartiets gruppeleder i Kristiansunds bystyre er direkte ansatt hos KNN. 14. februar kom forumet ut med en pressemelding om at styret hadde møtt Stortingets såkalte Mørebenken… og Arbeiderpartiets samferdselfraksjon som per dags dato sitter i opposisjon. Ved å trekke fram et spesifikt parti som samtalepartner i en så viktig sammenheng som Samferdsel er meget spesielt og ikke minst oppsynsvekkede. Saftig detalj: På dette møtet har KNN foreslått at Todalsfjordprosjektet bør få en lengre bompengeperiode – fra 25 år i dagens forslag… til 40 år.

Så tenker jeg på de arbeidsledige familiene og individene på Nordmøre. De vet ikke om dette spindelvevet. Satsingen er at en slik interessegruppe kan få i gang politiske prosesser, med forenkling av jobbskapning som hensikt. I det minste fortjener folket et ærlig og upartisk bystyre. Et som holder seg langt vekk fra den overtydelige korporativismen i miljøet. Mitt opprop er her at Kristiansund og alle de andre kommunale aktørene bør trekke seg som styremedlem og medlem av generalforsamlingen til både foreningen KNN og KNN AS. Bystyret i Kristiansund og kommunestyrene i de respektive medlemskommunene må få temaet på dagsordenen. Så må de innta en permanent observatørrolle. Og hvem tørr å stenge pengekranen? Liberalistene Møre og Romsdal utfordrer de representerte partiene å bekjenne farge.