Gi folk eierskap av havet

4. mai 2018 – Aukra |

Sæter Velforening, et bygdelag på Gossen i Aukra kommune, har uttrykt dyp bekymring overfor kommunens planer om å gi et stykke hav nord for øya til et oppdrettsanlegg.

Plassen har en del århundre vært kjent å være et fiskerikt område. Holmene er eid av grunneierne, sætringene. Velforeningen har offentliggjort en del rause argumenter, som hovedsaklig handler om miljøhensyn. Jeg kommer ikke til å gå nærmere inn på beboernes begrunnelser, men jeg ønsker heller å belyse en annen problematisk holdning. Denne er vesentlig alvorligere, nemlig kommunestyrets bestemmelseevne til å kunne si hva havet skal brukes til.

Det er noen som påstår at norsk havareal ikke kan eies. Det velger jeg å motsi. I dag betraktes havet som del av det såkalte fellesskap. Følger man denne tankegangen kan kun et demokratisk representativt organ fatte vedtak. Likevel er holmene ikke kommunalt eid, og det påtenkte oppdrettet ligger jo midt i mellom. Det er min mening at også havet imellom burde vært eid av beboerne. Forurensningen og de spesielle ferdereglene (gitt at man ikke bare får kjøre båt nært inntil et oppdrettsanlegg) kan jo direkte påvirke holmene med svært negative konsekvenser. Så hvor mye er eierskap over holmer verdt, når eierne ikke engang har full kontroll på det som skjer i områdene imellom?

Spørsmål om hvor mye makt staten skal ha

Når velforeningen skaper presedens ved utøving av press for å kunne få kommunen til å si nei, kan jeg aldri tenke meg at problemet dermed er løst. Så lenge myndighetenes grenseløse makt står fjellstøtt, kan ingen utelukke at ei anna byd eller et annet fiskevær langs norskekysten blir konfrontert med samme situasjon. Når det var opp til Liberalistene så hadde vi gitt havet tilbake til folket som bor der. Det er bedre at private aktører forhandler direkte med beboerne om bevilgninger. Utelukkende beboerne kan for oss kreve en slags leie av havarealet. Her med unntak av alle som ønsker å bruke arealet for gjennomgang – omtrentlig som allmennlovens hensikt.

Når velforeningen skaper presedens ved utøving av press for å kunne få kommunen til å si nei, kan jeg aldri tenke meg at problemet dermed er løst. Så lenge myndighetenes grenseløse makt står fjellstøtt, kan ingen utelukke at ei anna byd eller et annet fiskevær langs norskekysten blir konfrontert med samme situasjon.

Henning Van Duffel, fylkesleder Liberalistene Møre og Romsdal

Dette er en sak som overstiger bygdeinteressene og lokalpolitikken. Dette er et spørsmål om hvor mye makt staten og kommunene skal ha. Borgerne ender opp med å ikke ha tillit til makthaverne óg omvendt. Så må politikere sette kursen mot nedbygging av det såkalte fellesskap. Liberalistene vil fordampe statlige oppgaver og vil at mer ansvar tildeles grunneierne. Jeg synes dette maktsproblemet er vesentligere enn spørsmål om bevilgning av ditt og datt. Når det kommer til stykket så vil jo folk ha frihet, eierskap og oversikt av det de eier.